Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

Tidligere prosjekter

Denne siden er under utvikling.

På denne siden fortelles om noen prosjekter/tiltak stiftelsen har støttet.

En oversikt over tildelinger som er gitt i satsingsperioden 2020 - 2024 gis i lenkene nedenfor-.

Støtte til aktiviteter:

  • Generelle tiltak. 
  • Individuelle tiltak.

Støtte til utdanning.

Støtte til utvikling.

Andre tiltak.

----------------------------------------------------

Kvinne jobber på bærbar datamaskin

FRA SAKTE HVERDAGSLIV TIL HØYTFLYVENDE

AKROBATIKK 

(Tilskudd gitt under individuelle tiltak)

 Mariann Brattland elsker fart og spenning, og var en ivrig hang-glider entusiast fra Vågå da en ulykke knuste beina hennes. Åtte måneder etter ulykken var hun i full gang med å ta flysertifikat, og verden ble større enn før, tross rullestolen.

Det er en solfylt sommerdag i Elverum, og på Starmoen flyplass letter og lander en rekke småfly, seilfly og motoriserte hangglidere fra bakken. Et steinkast fra rullebanen sitter 2.visepresident i NLF (Norges Luftsportforbund) og venter på ett av totalt fem seilfly i Norge med spesialtilpasset styring. Mariann Brattland setter fart på rullestolen når det blir hennes tur. Hun får god hjelp av andre medlemmer med å holde snuten til cockpiten ned, mens hun skrur på plass en håndspake som erstatter fotpedaler på det spesialtilpassede toseters  klubbflyet.

Det krever litt mer trening enn med fotpedaler, men gjør det fullt mulig for meg å fly på linje med funksjonsfriske, smiler hun, og smyger seg med litt hjelp på plass i cockpit, mens et motorfly gjør seg klar til å dra henne opp i over tusen meters høyde.

Mariann har fått støtte av Sophies Mindes Stiftelse til ekstra flytimer, slik at hun kan bli en god akrobat. Hvert løft koster mellom 6-800,- kr avhengig av høyde, og det må noen timer til i året for å både lære og vedlikeholde kunnskapen og ferdighetene.

Dette hadde jeg ikke hatt råd til uten støtten fra Sophies Minde, så det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg tilfeldigvis fant ut at dette kunne jeg søke om, og fikk det!

Blir du med, spør hun, og jeg hopper i setet bak henne, i full tillit til at hun skal få meg trygt opp, rundt og ned igjen.

 Adrenalinet stiger fort til mange sommerfugler i magen. Frihetsfølelsen og spenningen er til å ta og føle på i det vi letter og blir sluppet løs i vinden, som Mariann med kyndige hender svever, styrer, svinger og looper på. Som en stor fugl.

En sommerfugl, ler hun.

I seks år han hun fløyet seilfly, og elsker utfordringene det gir henne. Langdistanse, akrobatikk og tøffe fjell. Hun mestrer alt.

Verden er blitt mye større tross alt, sier Mariann og innrømmer at hverdagen på bakken går litt for tregt av og til.

 Som blomsterdekoratør og bosatt på gård er det mye å gjøre, men ingenting gir henne mer glede enn å kunne fortsette med lidenskapen for å fly.

Miljøet er helt fantastisk. Elverum flyklubbSeil har åtte kvinnelige medlemmer, av rundt tusen seilflypiloter i Norge. Vi har tilrettelagte fly på Gol, Drammen, Elverum og Voss og snart også Oppdal. Jeg håper å kunne inspirere ikke bare flere kvinner, men andre i min situasjon å prøve dette. I Luftsportforbundet er det et veldig entusiastisk og inkluderende miljø. Her er det ingen som tenker over at jeg har spesielle utfordringer. De glemmer at jeg sitter i rullestol, og godt er det.

Etter et par glansnumre med avansert akrobatikk, gjør hun flyet klart for landing, på gress. Venstrehånden driver rene håndballetten med den spesielle håndspaken hun styrer vingerorene med.

Å styre et seilfly skiller seg fra annen flyving. De lange og slanke vingene krever at vi bruker sideroret mye. Denne følelsen med flykroppen både vertikalt og horisontalt gir oss en intim kontakt med luft og vind, sier hun.

Det humper litt i det vi treffer bakken, men ikke mer enn forventet. Hjelperne, som alltid må til uansett hvem som flyr, kommer småløpende for å trille flyet på plass til nestemann, som også er kvinne. Mariann utveksler litt faglig flyprat, før hun blir hjulpet tilbake til rullestolen.

Jeg håper min historie kan rekruttere flere personer med funksjonsnedsettelse til å fly. Regn med maks et år for å ta lappen, og du har verden for dine føtter, avslutter hun.

 

Klar til tur i seilflyet.
Mariann sitter i seilflyet
I lufta.
Mariann i lufta

ALLE KAN DRIVE JAKT OG FISKE  -  MED ENKLE LØSNINGER

(Tilskudd gitt under  Generelle tiltak)

En ny rullestolrampe, lavere vinduer og enkel adkomst til klubbhustaket, har gitt Valdres et supert tilbud til alle medlemmer av Øystre Slidre jeger- og fiskeforening (ØSJFF).

Siden 1922 har den største jeger og fiskeforeningen i Valdres vært et samlingspunkt for friluftsinteresserte ved foten av Jotunheimen. ØSJFF er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), som er landets eneste riksdekkende organisasjon for jegere og sportsfiskere, og et av de viktigste miljøene for formidling av kunnskap om jakt og fiske i Norge.

I nyere tid har foreningen sett behovet for å tilrettelegge klubbhuset i Øystre Slidre med tilhørende skytebane for alle, uavhengig av alder og fysiske utfordringer. For jakt og fiske er ikke noe som bør begrenses til funksjonsfriske. Dette er en inkluderende og spennende aktivitet som gir alle, uansett fysiske utfordringer, muligheter til å være dyktige og få stor glede av naturen

Men, som de fleste lokale idrettslag er de avhengige av frivillighet, dugnader og finansiell støtte for å drifte fasilitetene på en tilfredsstillende måte. Sophie Mindes Stiftelse ga derfor finansiell støtte til å tilrettelegge for rullestoler, og alle med behov for lettere adkomst til lokalene, ikke minst eldre medlemmer. Ikke bare har de fått ny rampe, men nye dører i klubbhuset, pluss et planert platå på skytebanen.  Inne har de senket vinduene, slik at alle som sitter inne kan se ut på aktivitetene

 Vi har også tilrettelagt for at det skal bli enkelt for alle å komme opp på taket av bygningen, der vi har lerduemaskinen. Vi ønsker at medlemmene skal kunne være her og bruke fasilitetene uavhengig av hjelp, sier Sigrunn Irene Gullaksen, som er leder for Leirduegruppen i foreningen. Dette hadde vi ikke klart å få til uten støtten fra Sophie Mindes stiftelse, og i alle fall ikke så fort og alt på en gang, legger hun til.

Ved siden av støtten fra Sophie Mindes Stiftelse trådde lokale krefter til på dugnad, inkludert leveranser fra lokale byggevarefirmaer.

På standplass.

Skyttere i rullestol på skytebane

Bistand under skytingen.

En ekstra håndsrekning til å holde geværet.

 

MUSIKK UTEN GRENSER

(Tilskudd gitt under utvikling)

Musikk er et universalt språk, som bør inkludere alle, uavhengig av fysiske begrensninger. Nå kan Kulturskolen i Tromsø tilby undervisning på sensorstyrte musikkinstrumenter som gjør funksjonshemmede til utøvere på linje med andre musikere og sangere. Scenen er din!

 

SKUG-senteret (Samspill og Komponering Uten Grenser) driver tilpasset musikkopplæring

for elever med funksjonsnedsettelser. De har også flere ansatte som kommuniserer, komponerer og spiller musikk med brytere og sensorer. Vanligvis er musikktilbudet til barn og ungdom med funksjons-ånedsettelser ment som terapi, og ikke som musikkutøvelse på linje med funksjonsfriske. Det ville Kulturskolen i Tromsø gjøre noe med.

 

Vi har elever I verste fall hadde vi elever som ønsket å spille i band, men opplevde at

eneste måten de kunne «spille» var må la assistenten spille for dem, sier Elin Skogdal,

som er en av flere som har gjennomført prosjektet E-Musicing og Eye-Touch, med finansiell støtte fra Sophie Mindes Stiftelse. De to prosjektene har senere blitt utviklet videre til «E-Musikk», som er ett øye- og bryterstyrt musikkinstrument.

 

LAVTERSKEL TIL HØYVERDIG MUSIKK OG SCENEKUNST

 

E-Musicing/E-Musikk er en musikkprogramvare for PC, som kan fungere som et øye- eller

bryterstyrt musikkinstrument og sangbok. Den er laget slik at den skal være enkel å bruke selv

om man ikke har mye erfaring med teknologi eller musikk, og skal kunne brukes av alle som

kan eller kan lære å bruke øyestyring, eller en bryter. Dette gjør det mulig for mennesker med

fysiske funksjonsnedsettelser, som gjør at de ikke kan spille standard instrumenter, å delta i

musikkopplæring og musikalsk samspill.

 

Et utvalg sanger fra ulike genre, og for ulike aldersgrupper, er inkludert i E-Musikk/E-

Musicing, og flere sanger kan lastes ned fra et nettbibliotek med tekster eller noter med

akkorder. Hver sang har flere spor, eller stemmer, med musikk som enten bruker instrumentlyder fra en synthesizer på datamaskinen, eller er lydsamplinger, for eksempel dyrelyder eller lydeffekter som bølger eller kanonskudd som fungerer som morsomme lydeffekter. Lydsamplinger kan også være opptak av sangfraser, som i en sang kan gjøre det mulig for elever som ikke har talestemme å delta i sangaktiviteter.

 

E-Musicing/E-Musikk kan spilles og styres med øyestyring, mus, tastatur, brytere og MIDI-

instrumenter som for eksempel keyboard eller elektroniske trommer. Brytere kommer i mange

varianter og kan festes slik at man for eksempel kan spille med en fot eller hodet. At man kan

spille på mange måter, gjør E-Musicing/E-Musikk til et instrument som er fleksibelt, og mulig

å bruke for de aller fleste med fysiske funksjonsnedsettelser. 

Jo mer dette brukes, jo større blir databasen, som nå er utviklet under utvikling som et læremiddel i undervisningsplanene utarbeidet i Undervisnings-direktoratet, forteller Skogdal.

 

BLE LOKAL MUSIKKSTJERNE TROSS CEREBRAL PARESE

 

En av de første som fikk prøve tilbudet var en ni år gammel pike med cerebral parese. Hun ble en lokal stjerne med sitt øyestyrte tangentinstrument på skjermen foran publikum. Ved å mikse og matche akkorder, toner og fraser fra databasen, har hun utviklet sitt eget musikalske uttrykk, på linje med dagens DJer.

 

At utøveren blir uavhengig av andres hjelp, har blant mye gjort scenen til en ny og utviklende

arena, for mange som ellers ikke kunne oppfylt drømmen om å stå på en scene. Publikum

opplever musikeren, og ikke den funksjons-hemmede.

Å mestre musikk og sang selv som utøver foran et begeistret publikum har vist seg å bli en kjempesuksess, sier Skogdal, som forteller at den eneste begrensningen de ser er

tiden.

Det er svært motiverende for oss å se hvor stor glede utøverne har av det å endelig

kunne uttrykke seg musikalsk på linje med andre. Hvor engasjerte de er, og hvor mye

musikalsk bevegelse i kroppen betyr for dem. Uten støtten fra Stiftelsen Sophies Mindes hadde vi aldri klart å få til denne type prosjekt, sier hun takknemlig.

Det er så fint å ha en stiftelse som tør å satse på uvanlige og nye prosjekter. Ikke minst

har de vært ivrige og engasjerte støttespillere hele veien, ved å blant annet delta på

presentasjoner underveis i utviklingen av E-musicing og Eye-Touch.

 

MUSIKK ER UNIVERSELT INKLUDERENDE

 

For barn og unge med funksjonsnedsettelser har det betydd enormt mye å få delta på linje

med alle andre i en aktivitet der skillet mellom dem og funksjonsfriske viskes ut i det

musikalske samspillet og det sosiale miljøet rundt felles interesser.

 

Nå kan de utfordres, strekke seg musikalsk og gjøre noe artig sammen med venner,

sier Skogdal. Å skape seg en identitet uavhengig av kroppens begrensninger vil vare livet ut, og E-musicing E-Musikk er derfor et instrument som kan spilles av tilbud for alle fra barnehagestadier til 60+ så langt.

 

- Noen blir så dyktige musikere at de blir ansatt som musikere, eller er på arbeidsutprøving hos NAV, avslutter hun.

 

Barnas Blues med symboler

Orkester med øyemusikere
Øye eller bryterstyrt piano
Øyestyrt harpe

” KLOK AV SKADE” - FORDI FUNKSJONSNEDSATTE ER RIKE PÅ UANTE RESSURSER (Tilskudd gitt under utvikling)

Livet kan ta en brå vending for oss alle. Plutselig blir mange dagligdagse gjøremål umulige og du blir også fratatt muligheten til et normalt sexliv. Da Norge stengte ned, kom i tillegg ensomhet og depresjon sterkere til dem som slet fra før. Det vil podcastserien” Klok av skade” gjøre noe med.

For skade gjør klok. Foruten å stå overfor store og mange skambelagte utfordringer, skifter man perspektiv på livet. Sunnaasstiftelsen er et ressurssenter som tør å tenke utenfor boksen, for folk som lever utenfor boksen. De fikk derfor støtte av Sophie Mindes Stiftelse for å utarbeide en idé om å dele viktige historier og erfaringer under pandemiens nedstengning av samfunnet. Isolasjonen gikk hardt utover alle som er avhengige av aktiviteter og helsetilbud.

” Klok av skade” er en podcastserie med tilhørende mini TV-serie med episoder på 30-40 minutter, der likesinnede deler erfaringer, tanker og vanskelige følelser med humor og klokskap. For de virkelige store spørsmålene kommer gjerne ikke før etter utskrivelse fra sykehus, når det nye praktiske livet skal begynne og leves.

Det er et nytenkende, innovativt og unikt tilbud i Norge, som Sophie Mindes Stiftelse er stolt støtter av. Denne formen for formidling av viktige tema bidrar til fellesskap og likeverd.  Serien er like informativ for den som lever med en skade som for støtteapparatet og andre rundt.

FORTELLERNE

Karina Hollekim er basehopperen som levde av og for fysiske adrenalinkick med ekstremsport. Så knuste hun beina i 100 km/t og ble sittende nær fire år i rullestol med beskjed om at hun aldri ville kunne gå igjen. Hun kan derfor kjenne seg igjen i følelser, tanker og praktiske problemer som de funksjonshemmede sliter med.

Hun forklarer det slik;

Det var identiteten min å være fysisk ekstrem. Jeg brukte kroppen min som ventil for alt. Hvem er jeg når jeg ikke lenger kan bruke kroppen som før? Bare det at jeg bodde i 5.etg uten heis og kanskje aldri ville få sove i min egen seng igjen ble et sjokk.  Jeg følte at jeg ikke hadde noen verdi lenger, og gråt masse. Men, jeg lærte raskt å fokusere på de små øyeblikkene av glede. Det jeg kunne kontrollere. Da fikk jeg flyttet fokus til mestring, og med det perspektivet fikk jeg til mye. Det gjorde en enorm forskjell.

Karina er en programleder i podcasten, som er laget av og for personer som lever med en funksjonsnedsettelse.

Personer med en funksjonsnedsettelse har mye ressurser. De har et annet perspektiv på livet og blir derfor mentalt rikere. De får et bredere syn, som andre måter å håndtere livet på.  Dette er verdifulle erfaringer som bør deles. Gjennom podkasten kan vi dele historier for å skape et felleskap med andre som sliter med de samme følelsene andre har slitt med. ”Klok av skade» synliggjør og bruker disse ressursene, for det er et hav av dem, sier Karina.

FRYKT, ENSOMHET OG DÅRLIGERE HELSE

Da Norge stengte ned som følge av covid-19, ble over 100 personer med ryggmargsskade

og hjerneskade, samt 100 mentorer og ledere tilknyttet Sunnaasstiftelsens tilbud, fratatt mye av tilværelsens meningsfulle og helsebringende aktiviteter. De gikk fra en kalender full av håp, til en usikker tilværelse i isolasjon. Alle tilbud og behandlingsplaner ble kansellert, og flere meldte at de var redde for fremtiden.

Erfaringer fra samfunnets nedstenging under covid-19-pandemien viser at når vi må være mer hjemme, og tilbudet fra helsetjenesten reduseres, så blir det et enda større behov folikepersonarbeid. Sophie Mindes Stiftelse kom tidlig på banen med støtte, hvilket var avgjørende for at det hele ble igangsatt, sier en entusiastisk og takknemlig Marianne Holth Dybwad.

Hun er øverste leder for Sunnaasstiftelsen, og opptatt av likepersonperspektivet og aktiv rehabilitering med blant annet Camp Spinal og Brain Camp, der nyskadede treffer dem som har lengre erfaring.

Å tilhøre en gruppe er ekstremt viktig. Spesielt for ungdom, som ofte går gjennom en identitetskrise med prøving og feiling. For personer som lever med en funksjonsnedsettelse blir det dobbelt opp når de i tillegg blir isolert, poengterer hun.

AVGJØRENDE MED TIDLIG STØTTE

Hun kan ikke rose Sophie Mindes Stiftelse nok.

Der statlige bevilgninger og støtte krever langvarig saksbehandling og dokumentasjon vi ikke kan frembringe i den avgjørende startfasen, så tør Sophie Mindes Stiftelse å komme på banen med tillit og tro på at idéen er liv laga, smiler hun.

Resultatet ble todelt. Først et prøveprosjekt, en digital nettserie med navn «Klok av skade», av, for og med mennesker med ervervet skade. Deretter manusutvikling og planlegging av dokumentarfilmen «Den nye normalen». Responsen ble overveldende 

Brukerorganisasjonene ropte hurra. Covid-19 fremskyndet et behov som har vært der lenge. Endelig kom det et tilbud laget av personer som selv vet hvordan det er å leve med en funksjonsnedsettelse. Ingen spørsmål er for dumme, flaue, vanskelige eller tabu å ta opp. Vi forstod ikke omfanget av viktigheten før nå. Ikke bare for den enkelte som har opplevd skade eller sykdom, men også for familie og venner rundt. Det har gjort det meningsfullt å fortsette, stadfester Marianne Holth Dybwad.

RAMMETEKST/BILDETEKST:

”Det kan skje alle”. Norge har 5-6000 ryggmargsskadede hvorav cirka hundre nyskadede årlig.  De treffes på tvers av alle grenser og gir hverandre råd og tips til livets og hverdagens mange utfordringer.

CAMPENE SOM SUPPLERER ”KLOK AV SKADE”

Sunnaasstiftelsen arrangerer årlig åtte camper.  Campene er et supplement til ”Klok av skade”, og har 200 på venteliste. Her læres deltagerne opp, drømmer skapes og fordommer brytes.  Ikke minst skapes tilhørighet til noe større.

Podkasten synliggjør og tilgjengeliggjør et kobbel av mentorer, rollemodeller og inspiratorer, som kan treffes på disse campene. En av dem er 44 år gamle Sigurd. Fembarnsfar og tidligere fysioterapeut. Nå aktiv gründer av Exoquad, rullestolens svar på terrengsykkel. Etter en sykkelulykke i 2016 ble han bundet til rullestolen. Han er en av mange som kan øse av sin erfaring og kreativitet i hverdagskompetanse.

På Camp Spinal freser han rundt i den ene doningen etter den andre, for å teste dem på og utenfor stiene i skogen rundt idylliske Sognsvann i Oslo.  Rundt ham stimer campdeltagere som får lys i øynene med tanke på at de faktisk kan delta i farts- og spenningsfylte aktiviteter på linje med funksjonsfriske.

Det er så viktig å komme raskt i gang med et normalt liv. Det blir mye forflytning, og man må lappe sammen tilværelsen for å få et godt liv, sier han. Ikke alle kan være toppidrettsutøvere, som Birgit Skarstein, men det finnes en aktivitet for alle. Det er viktig å inspirere og skape mange arenaer for aktivitet og deltagelse i samfunnet. Et lite steg for en er et stort steg for en annen. Ikke bare fysisk aktivitet, men hvordan komme seg tilbake i jobb og partnerskap. Her prates det og knyttes bånd rundt aktiviteter og lunsj for å dele og inspirere hverandre til hvordan den nye normalen skal bli best mulig avslutter Marianne Holth Dybwad.

 

 

 

Klar til innsats.

2 personer i kraftige rullestoler beregnet for terreng

Samling før kajakktrening.

Gruppe i rullestoler klar for kajakktrening.

 

Share on Facebook

Personvernerklæring

Logg inn